Dipol youtube
Dipol er i fysikken et system som består av to elektriske eller magnetiske poler med motsatte fortegn, det vil si en positiv og en negativ pol. Ionebinding
Vannmolekylet er en dipol. Lars Egil Helseth. Lisens: CC BY SA Dipolmolekyl er et molekyl der de elektriske ladningene er fordelt slik at molekylet får et permanent elektrisk moment. Teorien for dipolmolekyler ble utviklet av Peter Debye. Uttale. Dipol-dipol binding
Karbonmonoksid (CO) og vannmolekylet (H 2 O) er eksempler på dipoler. Et molekyl trenger likevel ikke være en dipol selv om det har polar kovalente bindinger. Karbondioksid (CO 2) har to polar kovalente bindinger, men siden molekylet er lineært og symmetrisk kansellerer de to polene hverandre, og molekylet blir dermed samlet sett upolart.
Van der waalske krefter
Vannmolekylet er en dipol. I fast form og væskeform virker det sterke hydrogenbindinger mellom vannmolekyler. Det forklarer den sterke overflatehinnen i vann, at vann utvider seg når det fryser og har stor varmekapasitet og fordampningsvarme. Vannmolekylet er vinkelformet og polart. Hva er en kjemisk forbindelse
Click card to see definition 👆. Vannmolekylet er en dipol fordi det er vinklet, ikke lineært. Det vil si at senteret for positiv og negativ ikke faller sammen, men er på forskjellige steder i molekylet. Okysgenatomet i vann har to ledige elektronpar. Elektronegativitet
Når et molekyl er en dipol, som for eksempel vann eller HCl, vil den ene enden av molekylet være svakt positivt ladet, mens den andre enden er svakt negativt ladet. Dette fordi enkelte atomer har en større evne til å trekke til seg elektroner. Elektronegativitet tabell
Vann, eller vatn [1] (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl. Det er flytende under STP -forhold. Dens kjemiske formel er H 2 O, som betyr at et molekyl vann består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Vann finnes nesten overalt på Jorden og er livsnødvendig for alt kjent liv. Hydrogenbinding
Lab 3 Likt løser likt. Innledning: Dette er en rapport fra forsøk 3 Likt løser likt, fra "Kjemien Stemmer 1". I dette forsøket brukes løsemidlene vann og heksan til å undersøke om regelen "likt løser likt" stemmer i praksis, og lære hvordan vi kan bruke regelen til å fastslå om et stoff er polart eller upolart.